Byutviklingsprosjekt i kjølvannet av Sentrumsplan for Moss.
Prosjektet gjennomføres som et studie-prosjekt i et samarbeid mellom Moss kommune og Husbanken. Det tas utgangspunkt i sentrumsplanens mål og strategier, og i Husbankens idéer om sosial boligbygging og boligutbygging i by.
Det er utpekt et egnet kvartal hvor kommunen er grunneier. Kvartalet er delvis bebygd med offentlig bebyggelse som kan omdisponeres til andre formål. Kvartalet har også ledige ubebygde arealer hvor ny supplerende bebyggelse kan reises.
Dette gjør området meget egnet til et studie-prosjekt som har stor overføringsverdi:
- Tilpassing av ny bebyggelse til eksisterende verneverdig bebyggelse.
- Rehabilitering og bruksendring/ ombygging/ tilbygging av eksisterende bebyggelse.
- Forme og avsette egnede og gode utomhusarealer.
- Kombinert prosjekt bolig, barnehage – fellesarealer både ute og inne.
- Opplegg for god tilgjengelighet/ integrering i byens samlede kommunikasjons-system.
- Fokus på estetikk, helhetlig planlegging og kunstnerisk utsmykning (Kunstbyen Moss)
MULIGHETER OG IDÉER
Det ligger til rette for å opparbeide et godt skjermet uteoppholdsrom for beboerne i boligprosjektet, gjennom at det tas utgangspunkt i en karré-messig utbyggingsform for kvartalet. Deler av uteområdet bør kunne benyttes av barnehagen på dagtid, og tilrettelegges for slik bruk. Det må velges løsninger som hindrer interessekonflikter.
Det bør legges særlig aktsomhet og arbeid i å få frem gode og gjennomtenkte bygningsmessige, organisatoriske og estetiske løsninger, for å få et lavest mulig konflikt-nivå. Forhold som støy og ulike prioriteringer/ preferanser beboerne imellom må ivaretas. Det kan for eksempel være interessekonflikter mellom studenter med behov for fest og moro ut i de små timer, og trøtte småbarnsforeldre, selv om begges behov er legitime og forståelige.
Parallelt med byggeprosjektet må det arbeides med et samordnet system for drift og vedlikehold, ansvarsforhold, vaktmestertjeneste, fellesordninger og kjøreregler. Med høy kvalitet på uteområdet vil også beboerne være interessert i å holde dette i hevd, og verne om det. Tiltak som felles vaskekjeller, felles boder/ oppbevaringsplasser/ loft, sykkelparkering og garasjeanlegg/ hobbyrom/ verksted, møterom og lignende, vil være en berikelse, og et tilbud som vil gjøre beboerne mer sammensveiset. Alt dette vil være arenaer hvor en vil møtes daglig eller med jevne mellomrom. Det kan for eksempel tenkes at hele eller deler av barnehagen på kveldstid kan benyttes som møterom eller for organisert hobby-/ klubbaktivitet.
Med en rekke slike funksjoner innarbeidet i prosjektet, vil den enkelte bolig/ leilighet kunne reduseres noe i areal, fordi lagringsbehov, vasking etc. løses utenfor selve leiligheten.
VERNEVERDIG BEBYGGELSE
Som grunnlag for prosjektet er det innhentet opplysninger og gjort vurderinger av eksisterende bebyggelse i kvartalet. Brannstasjonen, Pikeskolen og Skarmyra skole er bygninger som tenkes bevart og innarbeidet i prosjektet. Resterende uthusbebyggelse, gymsalen og garasjene tenkes fjernet for å gi plass til ny boligbebyggelse i kvartalet.
BRANNSTASJONEN
Eksisterende bygning for brannstasjon er tenkt gitt nytt innhold som barnehage. Bygningen er relativt spesiell, med et tårn. Dette gir spennende muligheter for en spesiell identitet for denne barnehagen i byen. Selve omformingen av bygningen fra brannstasjon til barnehage tenkes også gjort med nennsomhet, slik at tidligere funksjon fortsatt skal være lesbar.
Bygningen anses som verneverdig, og er antagelig ca. 125 år (i hvert fall i sin nåværende form), siden Moss Brannvesen feirer 125-årsjubileum i år. En trebygning som var benevnt sprøytehus, ble i 1825 flyttet fra Vincents Buddes plass til Kirkeparken. I 1876, ble det så flyttet til nåværende sted, og den opprinnelige bygningen ble påbygget (tårnet) og tilbygget (sidefløyene). I østfløyen lå stallene. I annen etasje var det bolig for brannfolk. Bygningen er ikke i så god teknisk stand, og beskrives som trekkfull. Det må påregnes omfattende restaurerings-arbeider i forbindelse med ombyggingen.
Det eldste garasjebygget med 3 brannporter/ garasjer kan eventuelt vurderes benyttet som ”inngangsportal” til kvartalet (mot sentrumskjernen), eller eventuelt fjernet, dersom bearbeidet utbyggingsprosjekt viser at dette vil være en fordel. Huser i dag treningsrom i 2.etg. (tidligere verksted) for brannfolkene. Resterende bakgårdsbebyggelse forutsettes fjernet.
Det nyeste garasjebygget anses ikke hå ha noen form for verneverdi, og forutsettes erstattet med en ny bygning tilpasset nytt innhold. Første etasje er fra 1937, og annen etasje ble påbygget i 1963. Med beliggenhet mellom to verneverdige bygninger, og med frontfasade ut mot trafikkert riksveg/ hovedtrafikkåre gjennom Moss sentrum, blir dette en relativt krevende formgivingsoppgave for ny bebyggelse.
PIKESKOLEN
Hjørnebygget Vogts gate / Fritjof Nansens gate (tidligere Moss Middelskole for Piger) er tegnet 1888. På et situasjonskart fra 1889 er den enda ikke inntegnet, mens Brandvagten er inntegnet. I 1935 ble tegnesalen på loftet omdisponert til Moss tekniske aftenskole.
Bygningen anses som verneverdig. Den står for tiden tom, men har tidligere huset skolekontoret og Musikkskolen. Omgjøringer til kommunale kontorer har vært vurdert. Det ble da konkludert med store ombyggingskostnader i forbindelse med dette, og dette ble derfor ikke gjennomført (ventilasjonsanlegg, uegnede planløsninger, ikke heis). Det er bare en sløydsal i 3.etg som i dag benyttes av Skarmyra skole. Bygningen har en meget god beliggenhet i forhold til utpekt gang- og sykkelsystem i sentrum. Det bør i dette bygget antagelig innpasses fellesfunksjoner/ formål som ikke er for ømfintlig for støy fra veg-anlegget. Ut over eventuelle støy-stopp-vinduer, kan det bli noe vanskelig og ressurskrevende å støyisolere denne fasaden fullt ut.
SKARMYRA SKOLE
Eksisterende skolebygning for Skarmyra skole anses også som verneverdig. Bygningen ble tegnet i 1889 og het da Moss Almueskole. Midt i skolegården lå da en gynastikksal, med priveter (utedoer) for gutter og jenter. Skolegården var delt på midten med et gjerde i øst-vest-retning som traff midt på gymnastikkalen. Gutter hadde adkomst fra Vogts gate forbi brannstasjonen, mens ”Indgang for piger” lå mot ”projekteret gade” (Løkkegata).
Bygningen har en tidstypisk identitet, og fremstår som relativt ruvende og massiv. Bygningen har store likhetstrekk med tilsvarende skolebygninger i de øvrige Østfoldbyene.
Bygningen har en relativt sluttet form, med avsluttet valmet takform. Trappehusene ligger i hver ende/ gavl. Vinduene er i relativt dårlig forfatning, og utvendig puss skaller av. Bygningen har brukbar innvendig standard. Store takhøyder.
Nyere gymnastikksal (15-20år gammel) er oppført i skoelegården, og er en bygning i 1 etasje med kjeller (tekniske rom og tilfluktsrom som benyttes til garderobe/ dusj.) Denne ligger noe uegnet til i forhold til tiltenkt ny bruk av kvartalet, og bør antagelig saneres i den forbindelse.
GENERELT
Ny bebyggelse må innpasses i forhold til den eksisterende verneverdige bebyggelsen, men må fremstå i et klart moderne formspråk som uttrykk for vår egen tid. Bebyggelsen kan bestå av en del ungdomsleiligheter med hovedvekt på 2-3 roms leiligheter (1.trinn på boligstigen), med relativt rimelig inngangsbillett (nøktern standard). Det kan også være en andel tiltenkt enslige forsørgere som er 2-3 roms leiligheter. Det kan også vurderes om det kan innpasses en andel familie-boliger (4-5 roms). Dette med å få inn både barn, ungdom og voksne i prosjektet, gjennom et differensiert tilbud av boliger, vil være fordelaktig for miljøet og identiteten. Tilretteleggingen for barn vil kunne bli spesielt god, siden det er tenkt kombinasjon med barnehage og sambruk av ute-arealer. Dette må være ett av få steder i sentrum som kan sies å være særlig egnet for småbarnsforeldre.